En krabbe oppi salat og en dæsj sitron

Bli kjent med meg- del 1

I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle beskrive noen fremtredende sider med meg selv slik at dere lesere kan bli bedre kjent med meg, og således føle at dere har et forhold til meg. Dette blir viktig når jeg eventuelt senere blir kjendis .  Jeg har sammenfattet dette til 4 punkter:

1. Jeg er over gjennomsnittlig opptatt av sykdom

Jeg er i tillegg til å være tolk, utdannet sykepleier. Dette har gitt masse ny kunnskap rundt helse og sykdom. Denne kunnskapen kan ifølge en av mine tidligere lærere på sykepleieutdanningen gi grunnlaget for tre ulike studenttyper.
1. De som får alle symptomer på forskjellige sykdommer selv
2. De som gjennom kunnskap får en økt trygghet og ro
3. De som opplever symptomer på seg selv og sine nærmeste.
Jeg tilhører kategori 3, og dette har i motsetning til hva man skulle tro , ikke blitt bedre med årene. Jeg forteller meg selv at google er min venn og hver gang det skjer noe med meg eller mine nærmeste, så googler jeg det  .....

Dette løser ofte ikke problemet, men bringer nye problemstillinger på banen.

Heldigvis ser det ut til at jeg ikke er alene om dette . Det ser nemlig ut til at "tegnehanne" til tider har det samme problemet, og dette har hun beskrevet her. Først ble jeg glad over å se at jeg ikke er den eneste som googler symptomene mine, og tenkte at vi kanskje har så mye til felles at vi burde møtes og ta en kaffe. Rett etterpå ble jeg imidlertid klar over at tegnehanne nå kan anklage meg for plagiat.  Dette satte en demper på godfølelsen.

Min far er derimot aldri syk, og om han er det innrømmer han det ikke for seg selv eller noen andre. Han er barsk og sterk og lastebilsjåfør. Han anser det ofte som helt totalt  unødvendig å dra til lege.

2. Jeg er distre

De fleste av mine venner beskriver meg som en smule distre. Selv benektet jeg dette lenge .Jeg måtte imidlertid innrømme at noe var feil da jeg som sykepleiestudent ofte befant meg inne på utstyrsrommet eller et kott ,  istedet for pasientrommene.

Dette kan også komme av min helt usannsynlig dårlige retningssans som nok påvirker det at jeg er distre og motsatt. F.eks har vi nå i snart to år bodd helt kliss inntil et kjøpesenter, og fremdeles kan jeg bli forbauset over at butikkene ikke ligger der jeg trodde de skulle ligge.

Nylig opplevde jeg også et øyeblikk av akutt forvirring, da jeg befant meg inne på Coop Obs. jeg hadde stoppet for å se på noen ullstrømper, og da jeg så opp igjen husket jeg ikke hvilken vei som var ut, og hvilken vei som var videre innover i butikken. Dersom jeg skulle bli dement når jeg er eldre og velge å gå på tur alene, blir kanskje ikke resultatet det beste...

3. Jeg er stresset

Jeg opplever ikke meg selv som stresset egentlig, men ifølge min akupunktør er jeg veldig stresset, fordi tungen min bærer preg av det

Stress er også et gjentakende tema hos legen. Ikke at jeg går til legen med en oppfatning om at jeg er stresset. Jeg har nesten alltid forberedt en liste med aktuelle problemer, og hva jeg mener problemet skyldes. Stress pleier ikke å være med på denne listen

Når jeg tar med denne lappen inn til legen så skjer det imidlertid noe med meg. Idet jeg går inn på legekontoret slutter hjernen å fungere, og jeg klarer ikke å huske hvorfor jeg er der. De første sekundene prøver jeg derfor hardt å fokusere på listen min. ( Jeg har forøvrig en teori om at legen har en strålemaskin på den andre siden av veggen. Denne gjør at folk som kommer inn på legekontoret tenker og sier bare tullball, og han slipper således å bruke noe særlig med tid på dem. Dette kan jeg imidlertid ikke utdype mer da jeg foreløpig ikke har noen håndfaste bevis.)

Deretter kommer jeg inn i en tilstand hvor jeg prøver å lese lappen samtidig som hjernen prøver kompensere for den tidligere stansen med å gå litt på høygir.

Det er som regel i dette øyeblikket at legen sier det han alltid sier

Her burde jeg argumentere for meg selv på en logisk oppklarende måte, og ta fram alle de fine punktene på listen min. Dette prøver jeg å gjøre.

Dette ser bare ut til  å ytterligere forsterke legens mistanke om at jeg er stresset. Det er mulig at han også noterer " mentalt ustabil". Han fullfører alltid med å si noe sånt som

og jeg sier

Siden to personer altså sier jeg er stresset velger jeg å støtte meg til denne teorien midlertidig. Jeg kan underbygge dette med at jeg to ganger i forrige uke glemte å ta på meg bh , men jeg er usikker på om dette virkelig skyldes stress, eller om det er fordi jeg er distre. Det var forøvrig en befriende opplevelse. Jeg pleier av og til uforvarende å tvinne bhen flere ganger rundt seg selv før jeg tar den på ..Dette blir vanligvis ubehagelig utpå dagen.

4. Jeg er et rotehue

Denne beskrivelsen har vært en stor del av mitt liv. Helt siden jeg var liten har min mor påpekt dette faktumet. Mine venner har også vært flinke til å bekrefte dette. Jeg har blandt annet fått vite at jeg pakker varene feil ned i posene når jeg har vært på butikken, og at "ryddig" i mitt hode, kvalifiseres som kaos for andre. Jeg har imidlertid aldri helt sett hensikten med å stable ting ordentlig i en pose. Tingene skal jo ut av posen uansett. Egentlig har jeg alltid hatt den formeningen av at jeg er sånn passe ryddig, og at det å kalle meg et "rotehue" er å overdrive kraftig. For å bevise eller eventuelt motbevise meg selv tok jeg noen bilder. Her er et bilde av gangen. Jeg synes egentlig det ser knall ut. Legg merke til hvordan de to teppene passer perfekt på golvet. Dette er nok en gang med på å understreke mine interiørevner. Klærne er egentlig med på å gi gangen en liten fargedæsj, og støvsugeren er prikken over i'en.

Så tok jeg noen bilder av klesskapet. Her må jeg innrømme at kanskje ikke alle klær er så flott dandert som de burde. jeg har også lært at dette ikke nødvendigvis er bra å legge ut på en blogg. Det er viktig at man deler tøyet i fargekoder og at estetikken bevares når man åpner skapet. 

fail...

endelig fant vi sønnens gravemaskin

Jeg har imidlertid en god forklaring på dette. Når jeg skal legge klær inn i skapet, skjer nemlig følgende:

Egentlig er klesskapet rene praktskapet. ja nesten som et slott med klær i...Ikke en genser på feil plass, ikke en krøll på en truse og alt var sortert i fargekoder.

Så skjer det noe... Jeg får et illebefinnende ...eller en blackout

 Dette medfører mest sannsynligvis en tilstand hvor jeg utrydder alt som er ryddig og satt i system. Jeg kan egentlig ikke beskrive denne tilstanden mer enn dette. Jeg har jo som sagt "blackout" når dette skjer

Når jeg kommer til meg selv igjen er klesskapet i en tilstand av absolutt kaos. Hvis jeg prøver å rette på dette, vil det være ryddig i en times tid, før det samme hendelsesforløpet gjenta seg i det uendelige. Det er altså umulig for meg å ha et ryddig klesskap.

Har du forøvrig sett bildene av tørketrommelen? Har du en like fancy tørketrommel. Har du ofte støvsugeren din på gangen ? God helg

Bilder av tørketrommelen

Her kommer endelig bildene av tørketrommelen . Som regel bruker jeg programmet "bomull skaptørt", Jeg kan ikke tørke plast i trommelen . Dette er litt skuffende

tidløs design

her har jeg lagt inn noen håndklær for å få fram "trommelfølelsen"

Lekkert display som blinker. i tillegg har den en fengende melodi som den spiller når vi slår den på. Det Hender at jeg slår den av og på flere ganger bare for å høre melodien

Menn og kvinner, tegning og tullball

Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg pga ymse grunner begynt å tegne istedet for å legge ut bilder denne uken. Jeg vil forøvrig igjen rette en stor takk til tegnehanne som er en genial kilde til uhørt masse inspirasjon.

I dette innlegget vil jeg gå litt mer inn på forholdet mellom meg og min samboer. Hemmeligheten med å blogge er jo å gi akkurat nok til at leseren får lyst til å vite mer. Derfor har jeg også valgt å fortelle litt om meg og min samboers kommunikasjon, og hva vi egentlig jobber med i hverdagen.

Jeg husker en gang at jeg begynte å lese i en bok som heter "Menn er fra mars. Kvinner er fra Venus". Denne boken gav meg noen bekreftende aha-opplevelser i henhold til forskjellen mellom mann og kvinne. Ikke at boken var skrekkelig god lesning egentlig, for jeg kan ikke huske noen detaljer. Jeg tenkte imidlertid at det var en fin ting å ha med i dette innlegget. Så kan dere lesere også få bekreftet at jeg faktisk leser bøker...
Nuvel... tilbake til forskjellen mellom mann og kvinne. En del forskjeller er jo innlysende, f.eks når det gjelder behåring, genitalia, hormoner etc, men når det gjelder resonnement og tankesett, så har jeg oppdaget noen vesentlige forskjeller med tanke på meg selv og min samboer. Nå kan det jo tenkes at påstanden min er svak, og at dette burde underbygges av at jeg er en typisk kvinne og han er en typisk mann, noe som jo i og for seg er riv ruskende galt. Samfunnet i dag er jo basert på mangfold og ikke stereotypier. En kvinne kan være litt mann og en mann litt kvinne osv...  Altså kan det knapt trekkes noen slutninger her. Når det er sagt så er min samboer og jeg av og til så merkbart forskjellige at jeg tenker at han er fra en annen planet, selv om jeg vet at dette neppe er et faktum.

På tross av våre forskjeller har vi et utmerket forhold . F.eks har vi en finfin balanse når det gjelder kommunikasjon. Min samboer er hva man kan kalle en god lytter. Det vil si at han som regel sitter stille og hører når jeg snakker. Jeg er svært fornøyd med denne balansen. Det hender imidlertid av og til at jeg er usikker på om han får med seg alle detaljene og nyansene når jeg forteller noe .

Kommunikasjonen går altså som smurt så lenge den ikke er så mye basert på dialog. Av og til har min samboer vanskelig for å svare på direkte spørsmål, da han ofte vurderer spørsmålene som umulige, og tenker at han svarer feil uansett. Dette leder ham ofte i en rådløs tilstand, hvor han ikke klarer å produsere annet enn små stønn. Dette leder meg inn i en liten frustrasjonsboble. Jeg må innrømme at jeg i slike frustrerte øyeblikk av og til i et mentalt bilde sidestiller min samboer med en grønnsak.

Det hender av og til at min samboer responderer i hele setninger, men i visse tilfeller er dette muligens verre enn de gangene han ikke velger å svare ......

Tiltross for at jeg av og til blir oppgitt, så må det kunne sies at vi som par utfyller hverandre samtidig som vi har enkelte ting til felles. Vi har f.eks litt spesielle jobber begge to, og sammen er vi dynamitt. Dette gjør nemlig at vi lett kommer i snakk med folk ute på byen. Jeg jobber nå som tegnspråktolk, noe som ser ut til å fenge berusede mennesker. 

Nå vil mange av mine kollegaer være fristet til å gi meg deng pga. bruken av ordet "døvetolk". Det er nemlig ingen av oss som er "døvetolker". Vi er tegnspråktolker, men resten av samfunnet ser likevel ut til å oftest bruke ordet "døvetolk", noe vi egentlig hater bittelitt.  Det er imidlertid en kjensgjerning at en lang diskusjon rundt dette temaet sjelden bærer frukter når man diskuterer med øl involvert. Mest sannsynligvis ville en diskusjon rundt temaet frembringe følgende reaksjon:

...Og når vi nå først nevner bruken av ordet "døvetolk", så er det med nærmere ettertanke  ikke så merkelig at folk bruker ordet døvetolk. Nylig var jo avisene fulle av ordet pga "døvetolken" i Mandelas minnesermoni. Således kan det jo tenkes at media har påvirket enda flere til å bruke akkurat dette ordet. Smekk på pung til alle i media for dette !! 

 Det viste seg imidlertid at mannen i minnesermonien egentlig bare var hyrt inn til å lage ballongdyr, så han er unnskyldt.

Min samboes yrke er krematør. Dette hever ofte stemningen flere hakk.

Det er imidlertid ikke alltid at yrket krematør er en kilde til fruktbar diskusjon. Av og til skjer dette: