I am back !

Dere kan tro jeg ble sjokkert over egen inaktivitet da jeg oppdaget at jeg ikke hadde blogget siden oktober 2016. Kanskje er det noen av mine trofaste lesere som har savnet meg såpass mye , at de har grått en skvett de siste årene? Jeg regner ikke dette som usannsynlig. Jeg tror faktisk at jeg hadde påbegynt min vei opp til bloggtoppen , da jeg plutselig stoppet å skrive helt fullstendig uten forvarsel.

Jeg innser jo at jeg gjorde noe dumt her. Det viser seg nemlig at det ikke er når man er på vei mot toppen at man skal gi seg. .. Det er når man faktisk er på toppen .Et annet aspekt er at man ikke bare kan slutte å blogge sånn uten videre. Det er viktig å kunngjøre slike avgjørelser : "Nå skal jeg slutte å blogge fordi....". Kjempeviktig å definere! Dette gir leserne svar , samtidig som de vil håpe at du e vil komme tilbake om en uke eller to. Derfor velger jeg nå å kunngjøre at jeg har bestemt meg for å skrive et nytt blogginnlegg igjen . Om dette blir det siste eller det første av mange gjenstår og se. Jeg vil i såfall kunngjøre det senere.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt hva som har skjedd siden sist. Det er viktig å oppdatere leserne sine, og derfor tar jeg en kjapp runde på begivenheter de siste 3,5 årene.

Først følger jeg opp noen av sakene jeg tidligere har hatt på bloggen :

Nytt sted å bo:

Jeg oppdaget at mitt siste innlegg handlet om å gå på visning. Denne gledelige perioden er nå over , og vi er trygt forankret i nytt hus . Jeg skulle jo selvfølgelig ha tatt dere alle med på min reise i oppussingens verden, men denne delen har dere nå gått glipp av. Jeg kunne ha tatt dere med på en spennende reise. Det beste i denne perioden var å innse at det finnes uendelig versjoner av fargen hvit. Enkelte farger passer ikke sammen i det hele tatt, og hvit kan bli gul osv. Dette skapte forvirring fra vårt første besøk i malerbutikken . Hvit var plutselig ikke bare hvit lengre. Det ble komplisert. Vi brukte tid på denne prosessen. Jeg ønsker ikke å utdype dette mer. Lover å komme tilbake til fargetips ved et senere innlegg om noen år.

Mannen :

Et av mine siste innlegg handlet ikke om samboeren, som jeg også liker å kalle det samme. Det handlet om fjellet "Mannen" som vi ventet på skulle rase . Det var en lang og spennende periode med direktesendt tv med snø på . Det kunne være vanskelig å få øye på mannen , men alt var direkte. Slik så det ut da:



Det skulle gå lang tid , men så i september 2019 raste endelig veslemannen. Det var kanskje litt skuffende at det her var den vesle og ikke den store mannen som raste ut , men du verden for en folkefest det likevel var.

Så er det på tide å ta fatt på dagens nåværende utvikling :


Koronaviruset og min nye digitale hverdag: 
Den siste tiden har et virus spredt seg over hele verden . Det er mulig noen av mine lesere har fått med seg dette . En konsekvens av dette er at jeg siste ukene har hatt hjemmekontor samt har måttet ta i bruk digitale løsninger i min arbeidshverdag . Noe av det beste med dette er at du får mulighet til å se deg selv mye mer i løpet av dagen om du ønsker det . Før du går inn på alle videokonferanser kan du nemlig nyte synet av deg selv på skjermen . Ellers kan du også ved å bruke spesielle funksjoner se ditt eget ansikt ved siden av alle andre . Dette gir et flott sammenligningsgrunnlag i henhold til farge på hudtone, glød i huden, glans i håret , antall rynker på deg vs andre deltagere etc. jeg har imidlertid lagt merke til at det er noe feil med kameraet mitt. Det gir ikke alltid en fullstendig riktig refleksjon av hvordan jeg ser meg selv.

Det er imidlertid klart at digitale løsninger åpner en ny verden for de fleste

Jeg leser det meste av nyheter for tiden. Jeg har en teori om at økt lesing av nyheter gir bredere perspektiv på sikt. Noen har sagt til meg at jeg leser alt fordi jeg føler meg usikker , og i bunn er en kontrollfreak som tror at økt informasjon er økt trygghet i denne nåværende situasjonen.. Dette stemmer overhodet ikke , og personen som sa dette er en uvitende sjarlatan. Jeg har forøvrig alltid kontroll.

 I disse tider fokuserer avisene en god del på Koronaviruset , noe som selvfølgelig er naturlig. En periode hadde til og med hånden til Erna fått korona.

Det viste seg imidlertid at det var en mann som hadde fått koronaviruset, og ikke hånden . Jeg synes dette var en noe misvisende nyhet.

Jeg har også lagt merke til at avisene liker å bruke forskjellig størrelse på skriften sin . Jeg tenkte at dette var noe jeg burde gjøre på bloggen også . Dessverre ser det ut til at jeg kun kan velge en skriftstørrelse . 

Til tider har dette en ganske effektiv effekt på meg ved at jeg sikkert trykker på de riktige tingene. Dvs tingene som avisene ønsker at jeg skal trykke på..

Og sånn apropos barn som har foreldre med hjemmekontor etc.. Skoler og barnehager er jo stengt , og da blir vi foreldre lærere og barnehagepedagoger og alt mulig . Første uken jeg hadde hjemmekontor fikk jeg se noen lykkelige foreldre på tv som fortalte om sin nye hverdag: 

Dette fikk meg til å tenke at vi muligens kanskje hadde valgt feil strategi

Men kun et øyeblikk . Slike tider har fått meg til å innse at digital kompetanse er en grunnleggende kunnskap for barn . Dessuten er det et faktum. Jeg sier som en velkjent president en gang så fint sa det  : "Jeg tar aldri feil".


Hårfrisyre

En del av leserne , ihvertfall to eller tre spurte for noen år siden hvilken hårfrisyre jeg foretrakk mest. De henviste da til mitt tidligere innlegg hvor jeg viste eksempler på stilige hårfrisyrer.


 Eksempel 1:

en smekker frisyre til dagene du har litt dårlig tid, men vil se smashing ut

Hvordan få frisyren?

Samle alt håret. Tre det gjennom en strikk.

Eksempel 2:

Frisyren for deg som liker den litt "tilfeldige looken"

Hvordan få frisyren?
Tidligere anbefalte jeg å få halsbetennelse og gni hodet flere runder mot madrassen. Det viser seg imidlertid at en viss tid med hjemmekontor og alenetid, kan bidra til å skaffe seg den riktige looken. 

Dette er også frisyren for deg som ikke nødvendigvis tenker at det er en fin frisyre. Det er ingen som ser bakhodet ditt lenger . Dermed trenger man ikke tenke på å gre det bak heller. Dere vil bli forbauset over hvor fort det går å etablere denne stilen. Det hjelper også at frisøren er stengt.



Etter innlegget om hårfrisyrer mistet jeg litt futten, og tegnet  dette fornøyde neshornet :

Tilslutt noen ord om min nåværende helse :

Vondt bak kneet :

Jeg har litt vondt bak kneet . Jeg tror jeg strakk det litt i dag. Dette vil nok bli en utfordring når jeg skal gå opp og ned trappene de nærmeste dagene.


Hvilken frisyre er det du bruker mest for tiden? Venter du fremdeles på at den store mannen også skal rase ? Har du noen gang fått en strekk bak kneet ?

Å dra på visning

Jeg tenkte det var på tide med et blogginnlegg siden det er over et år siden sist, og mange av mine trofaste lesere sikkert lurer på hva som skjer i mitt liv for tiden . Siden jeg er slik en spennende person har jeg selvfølgelig tonnevis av stoff til et nytt innlegg, men jeg tenkte jeg skulle prøve å begrense meg noe. Det er jo heller ikke hensiktsmessig å skrive om alt på en gang. Man må spare de virkelige godbitene til en eventuell senere anledning osv. Vente med guleroten, sette isen midlertidig i fryseren osv....

Ukens innlegg vil dreie seg om noe som er svært sentralt for tiden , nemlig "visning". Jadda , dere leste riktig. Jaggu er vi ute og ser etter et nytt bosted. Dette har vi imidlertid gjort lenge , og har nå passert over tyve visninger. Det betyr at det som i begynnelsen kunne fortone seg som noe moro , spennende, gøy eller interessant, er nå blitt noe som kan sammenlignes med å stille opp i bikinikonkurranse med ulltrøyen din mor har strikket . Rett og slett litt ubehagelig, og noe herk.

Jeg vet ikke helt hva jeg er mest lei av når det gjelder visninger, men jeg har lagt merke til at jeg nå klarer å irritere meg over det meste. Dette er ting som de fleste normale folk ikke vil synes er irriterende i det hele tatt, men som jeg føler gnager inni hjernebarken. Dette går på helt banale ting...som f.eks folkene som jeg møter på visning. La meg forklare litt ved å sette litt mer fokus på disse ulike menneskene:

Nr 1. Folk som har barn med på visning.

Denne første gruppen er ikke irriterende fordi de har barn med seg . Barn er jo i utgangspunktet ikke irriterende. Vi har jo også med oss barna på visning. Det som er irriterende og meget frustrerende er at disse folkene har barn som går stille og rolig rundt og ser, eller henger behagelig i en bæresele på mage eller rygg. Det er nesten slik at det å se disse folkene fremkaller en følelse av at  det er slik en idyll å ha barn med på visning. Det er lekende lett, og en fryd.

I mine tidligere visningsdager var jeg forbløffet over dette fenomenet . Denne tilsynelatende harmonien, mens man kan ta inn alle inntrykkene i den mulig nye bopælen med hele seg. Lytte, se og føle atmosfæren i boligen, selv om man har en liten festet i bæresele på magen, eller en annen liten i hånda mens man går rundt og kikker. Ikke et knysst , ikke en lyd. Hva pokker er det disse folkene gjør så riktig ?

Vår opplevelse av å gå på visning med barn fortoner seg noe anderledes. Vår eldste liker å stå på hodet, og løpe gjennom boligen fortest mulig. Har han sett noe, så er han jammen ferdig med det på 1 minutt. Dette gjør at vi i realiteten har noen få sekunder på å danne oss et bilde av det aktuelle rommet. Her kommer jeg som oftest ikke lenger enn tapeten....Som oftest når jeg er på visning ser jeg kun fraksjoner av boligen. 

Det som er verre , er om jeg faktisk hadde sett hele synsfeltet . Dette vil bety at eldstemann befinner seg et eller annet sted i eller utenfor huset 

Vår yngste kaster seg støtt og stadig ned på golvet for å ha ymse raseriutbrudd. Disse kan dukke opp som lyn fra klar himmel. Ofte kan de utløses av ordet nei, men dette trenger ikke alltid være tilfelle. Disse raseriutbruddene har også litt "kamikazee" innhold over seg, da hun kaster seg bakover, og gjør sitt ytterste for å treffe noe med bakhodet. dette er imidlertid den verste del av raseriutbruddet. Neste del forgår gjennom å rulle litt rundt på golvet samtidig som man hyler høyest mulig. På dette tidspunktet er yngste umulig å løfte , og ofte blir man stående og observere mens skrikingen borer seg inn i hjernebarken. Jeg har da ofte også en følelse av at noen står og pirker på meg konstant, mens de minner meg på at skrikingen er min feil, og det er mitt fulle ansvar å stoppe denne så fort som mulig. Dette er en umulig oppgave . Erfaringen tilsier at skrikingen må være sammenhengende og vare i minst 2 minutter i strekk. Da kan man igjen forsøke å løfte og roe ned...

Mitt møte med andre med barn på visning fortoner seg altså ofte på denne måten :

2. Folk i nabolaget som bare svipper innom for å se 

Denne gruppen er der nesten alltid. Av og til sniker de seg rundt som en del av møblementet. Av og til er de i heftig diskusjon med megler eller hverandre.

3.Folk som roper når de snakker, og diskuterer hvordan oppussingen skal foregå i hvert rom.

Representanter fra denne gruppen er heldigvis ikke alltid på visning, men når de er der, kan man ikke unngå å vite det. Dersom disse skulle vise seg å ikke være på visning , men være noen fra forrige gruppe (altså dine potensielle nye naboer), så løp som pokker. Finn noe annet! 

4. Folk du møter igjen flere ganger.

Etterhvert som man har vært på en del visninger vil man ved flere anledninger møte de samme folkene. 

I starten legger man knapt nok merke til folk. 

Etterhvert blir det med ett tydelig at disse folkene går på de samme visningene som en selv. Dette gir det hele en ny dimensjon. De jakter på dine jaktmarker , og er således å regne som en mulig trussel.

Etter over et tjuetalls visninger er det klinkende klart at damen går på de samme visningene som en selv. Denne damen blir et ypperlig objekt for all innelukket frustrasjon . Det er pokker meg hennes feil at dere ikke kjøper noe!

Tilslutt er det et faktum. Man projiserer sine egne følelser over på dette uskyldige uvitende og sikkert hyggelige mennesket. Det er på tide å innse at man muligens trenger en pause fra visninger, og man burde ta seg en bolle....

Vi har hatt en pause i visningsaktivitetene i rundt 6 uker, og ser nå fram til å gjenoppta aktiviteten. Da blir det nok kanskje mer og glede seg over , og kanskje ett og annet irritasjonsmoment. I will keep you updated! (eventuelt skriver jeg om ett års tid)

Evaluering av nyttårsforsetter 2014

I januar 2014 hadde jeg et blogginnlegg relatert til nyttårsforsetter for 2014. Jeg tenkte jeg nå skulle gjennomgå disse for å se om noen av målene/forsettene ble oppnådd i 2014, da vi tross alt er kommet til 2015:



-Alltid sjekke om dolokket er nede før jeg setter meg på det. NEI desverre har jeg ikke blitt bedre på dette området. Her om dagen datt jeg nesten helt ned i do da samboer eller sønn ikke hadde tatt ned dolokket.
-Blogge om samfunnsnyttige ting. Tjass ...ja ...eller NEI. Jeg overlater til mine lesere å svare på dette spørsmålet og oppretter en POLL/undersøkelse på siden.
-Slutte å miste smuler ned i tastaturet mitt. Dette mener jeg at jeg har blitt bedre på det siste året. Mye pga at jeg har vært gravid , og da ikke spiste så mye i nærheten av tastaturet. I permisjonen har jeg stort sett spist stående.
-Slutte å irritere meg over toaletter som har dorullholdere som bare slipper ett og ett ark.NEI. Dette er fremdeles en stor irritasjonsfaktor. Slike dorullholdere ser ut til å ha stor popularitet ute på markedet . Jeg møter dem til stadighet ute på offentlige toaletter. Kanskje sparer man penger på å innstallere slike holdere ved at det brukes mindre toalettpapir? De er iallefall i høyeste grad populære.
-Tenke først og snakke etterpå. Nei dette gjør jeg fremdeles . Nå i ammetåken i enda større grad enn før...
-Forberede meg på 2015. Dette målet har visst gått helt i glemmeboken. Plutselig var det 2015, og jeg var ikke forberedt i det hele tatt.
-Prøve å skrive mer sammenhengende tekst dersom jeg skal skrive mer på bloggen, da jeg har fått tilbakemelding om at "for mye bilder, og ingen tekst er skit". JEpp, ja og joda. Her har jeg da blitt skitgod ??
- Pusse opp de gjenværende delene av leiligheten. Ehh nei, men her om dagen diskuterte vi å pusse opp toalettet, noe som er et skritt i riktig retning..
-Fjerne hybelkaninene under sofaen oftere enn en gang i måneden. Har kjøpt ny sofa. Det teller som halvveis. Hybelkaninene er litt bedre skjult synes jeg.  Ellers skal jeg støvsuge i dag 
-Slutte å miste hår. Her har jeg totalt feilet, men tillater meg å skylde på shampo og tidligere graviditet. 
-Slutte å svi maten. Her har jeg blitt både bedre og verre... jeg har fått husmorbasillen . jeg tror det kan være relatert til at jeg er i permisjon. Dette har ført til at jeg har lagd flere matretter som jeg har klart å unngå å svi. I tillegg har jeg begynt å bake cupcakes uten at jeg kan forklare hvorfor. 

Det har imidlertid lykkes meg å gjentatte ganger glemme en kasserolle med vann i  den siste tiden. Noe som har resultert i kjeler som ser litt mer brune ut. Jeg koker ymse smokker , flasker etc med jevne mellomrom for å unngå at minste tilskudd i familien skal bli bakterieinfisert. Heldigvis har jeg en flott nese .. Så jeg kjenner alltid den vante svidde lukten i god tid før noe tar fyr... 
-begynne å bruke ordet "matnyttig" i uforståelige sammenhenger. Dette forsettet hadde jeg helt glemt. Dette er så flott at jeg viderefører det til 2015.
-Sjekke om jeg har flekker i trynet etter å ha sminket meg på badet. Lyset ute er anderledes enn lyset inne osv.... Nei... Dette gjør jeg i høyeste grad fremdeles
-Spise mer gulerot og bli gyllen i huden. Jeg spiste en gulerot her om dagen. Huden er ikke gyllen. 1/2 poeng for forsøket.
-Spise mer broccoli Nei
-Drikke mer vann. Cola er skit. NEi
-Spørre en fremmed på bussen hva vedkommende spiste til middag i dag, rett før jeg går av bussen.Nei dessverre. Viderefører denne til 2015
- Finne ut hvorfor tastaturet mitt plutselig slår seg over til engelsk tastatur i hytt og pine. Nei. Dette viste seg å være et uløselig mysterium.
-Tilegne meg kunnskap rundt et ubrukelig tema som jeg kan henvise til i tide og utide. Ja . Det har lykkes meg å begynne å brette papir også kalt origami. Dette har resultert i noen fancy, men totalt ubrukelige papirfigurer. Denne kunnskapen henviser jeg til med en gang en samtale blir litt kjedelig.
-Ta lappen..dvs. førerkortet. Nei...
-Skrive tre innlegg på bloggen i løpet av en dag- Dette har blitt gjennomført i dag. Jeg er således godt på vei mot å nå mine mål. Nei, men det har lykkes meg å skrive ihvertfall 3 innlegg i løpet av ett år

Konklusjon : Jeg vil si at jeg er relativt dårlig til å gjennomføre mål jeg har satt meg.

Har du gjennomført dine mål? Spiser du mye gulerot? har huden fått en gyllen farge og glød ?Fjerner du hybelkaninene, eller gjemmer du dem ? Fortsatt god tirsdag

En tur på biltema

15:25- Mor avtaler med far via mld at det blir en kjapp tur på biltema etter jobb.
15:35- Mor legger lillesøster . Lillesøster sovner.
16:00- Mor pudrer nesen og sjekker Ebay. Mor vurderer et øyeblikk å kjøpe en delvis gjennomsiktig kjole.
16:01- Mor oppdager at kjolen er gjennomsiktig og forkaster ideen. Mor oppdager en lilla bukse med sleng.
16.03- Mor vurderer å kjøpe den lilla buksen med sleng inntil hun innser at denne kun finnes i størrelse "ekstra small tiny petit".
16:26 - Far og sønn kommer hjem. Far går for å skifte klær
16.27- Sønn finner flasken til lillesøster, og stapper tuten ned i bunnen på flasken. Sønn viser fornøyd hva han har klart til mor. Mor sier at han kanskje skal legge den fra seg.
16:28- Sønn snur flasken oppned, og gjenværende melk renner ut. Mor sier at det kanskje ikke var så lurt. Sønn blir fornærmet og konstaterer at "han ikke vil leke med mor, og derfor går på rommet sitt". Deretter følger sønn dette opp med å gjøre som han selv har sagt.
16:29- Mor tørker opp
16:30- far kommer og spør hva som har skjedd. Mor informerer far , for så å tilføye at sønn har sølt på seg selv og derfor må skifte genser.
16:31- Sønn kommer tilbake fra rommet, og sier han bare ble litt redd, og at han nå er tilbake. far ber sønn ta på seg en ny genser siden han har melk på hele genseren . Sønn sier nei til dette. Mor spør hvorfor sønn ble redd. Han svarer "det var flasken". 
16:33- far overbeviser(tvinger) sønn til å skifte genser
16:34- Sønn vekker lillesøster. far går på do.
16:35- lillesøster begynner å hyle.
16:36- Sønn kjører rundt med brannbil . Lillesøster hyler. Mor bysser lillesøster
16:37- Sønn leker at han skifter dekk på brannbilen . Han informerer mor om dette. Mor svarer "jaha". Lillesøster hyler
16:40- Sønn er lei av brannbilen, og finner xylofonen. Denne lager en fin lyd synes han. Best lyd blir det når man slår skikkelig hardt og klasker skikkelig. Lillesøster hyler
16:41- Mor ber sønn slutte å bråke men klarer ikke være pedagogisk i tonefallet . Sønn sier at det er lillesøster som bråker mest, og at han bare spiller musikk. Sønn sier han er sint og går på rommet sitt.
16:42- Sønn kommer tilbake fra rommet sitt, og informerer om at han er tilbake. Mor spør om han har skiftet genser. Sønn sier ja. Mor spør om han er sikker. far roper noe utydelig fra do. Sønn sier at "pappa sier ja ". Mor aksepterer svaret
16:47- mor roper at far bør bli ferdig på do fordi hun blir gal i hodet. far svarer noe fra do. Mor er  lettet over ikke å bli ignorert. Noen ville kanskje valgt å blitt værende  på doen til i morgen. Lillesøster hyler og gulper på seg selv.
16.48- far er ferdig på do. mor varmer melk til lillesøster. Lillesøster hyler og gulper litt i sofaen.Sønn går på do.
16:49- Sønn sier han er ferdig på do. Mor sier han må sitte litt lenger. Sønn sier at det er riktig at han ikke er ferdig. Han spør om noen kan lukke døren.
16:50- Melken til lillesøster er ferdig . Sønnen gjentar sin tidligere forespørsel om noen kan lukke døren.
16:51- Mor lukker dodøren.
16:55-  lillesøster er ferdig å spise og raper. Far kler på lillesøster, og legger henne i vognen. Lillesøster hyler litt og sovner. Sønn roper høyt fra do at han KLARER SELV!
16:56- mor vasker doen.
16:57- Far finner nye klær til sønn. Sønn tar på seg alt unntatt sokker.
17:03- Mor forbanner den hvite jifskureflasken som har et hull mindre en et knappenålshode. Far konstaterer at lillesøster er nær smeltepunktet. Mor ber far sette vognbagen ut på verandaen. far gjør dette.
17:04 Mor sier at sønn skal finne et par sokker fordi han ikke har sokker på.
17:05- Sønn finner et par med sokker. Mor sier at det hadde vært bedre med ullsokker. Far sier at han fant noen andre sokker for en stund siden. Far gir sønn et annet par sokker. Sønn ser ut til å bli noe frustrert, og kaster de sokkene han selv fant i skapet. far sier at han ikke må kaste sokkene. Mor sier at det var hun som ba sønn om å finne et par sokker. far sier at han uansett ikke bør kaste sokkene. sønn oppdager at lillesøster er ute på verandaen . Dette er  fullstendig krise.. Lillesøster eller lillesøsters bag har nemlig aldri tidligere stått ute på verandaen.... Far ber sønn på en lite pedagogisk måte om å "skite litt i det " og ta på seg sokkene. Sønn tar på seg sokkene samtidig som han spør 3 ganger hvorfor lillesøster er ute på verandaen.
17:06 - far ber sønn om å ta på seg sko.
17:10- Sønn tar på seg skoene på feil fot.
17:18- Sønn er ferdig påkledd
17:22- Alle er ute av døren.
17:23- Sønn konstaterer at han vant ned trappen, og at alle andre kom sist. Mor ordlegger seg så pedagogisk hun kan, og pjatter noe om at det ikke er noen konkurranse og at noen må komme sist av og til, men at det ikke gjør noe blabla.Sønn lurer på hvor han skal.
17:30- far spør mor hvor hun vil. Mor svarer "biltema". far sukker , og mumler noe om mor og førerkort. Mor blir fornærmet.
17:45 -ankommer biltema.
17:46 -Sønn spør hvorfor man befinner seg på biltema. Mor svarer at de skal kjøpe noe. Sønn spør hva de skal kjøpe . Mor svarer papirduk, og far sier slangeklemme.
17:48- far har lokalisert en datamaskin og skriver inn "SLANGEKLEMME" og trykker deretter "SØK". Far spør hva mor skal ha. Mor sier papirduk , men sier at hun regner med at den ligger litt lenger borte i butikken under kategori "Hjem".
17:50- far finner ikke slangeklemme. Mor spør nok en gang hva far trenger. Far svarer at han trenger en slangeklemme. Mor nikker anerkjennende samtidig som hun med ett skjønner at hun ikke aner hvordan en slik klemme ser ut. Mor ser og leser på noen reoler. Hun ser et ord som ligner "slangehylster". Dette er det nærmeste hun kommer en mulig slangeklemme. Mor gir opp, finner saueskinn og en plakat der det står ; SAUESKINN :249,-. Tenker at dette var billig og putter et saueskinn i handlevogna på impuls. Går deretter i retning "HJEM" .
17:52- Mor lokaliserer papirduker. Går tilbake for å finne sønn og far.
17:54- Mor finner far og sønn ved datamaskinen. Sønn trykker på datamaskinen. Far sier "Hva søren skjedde nå . Han trykket på noe !!! Ka trykket du på !!!?? Sønn sier :" Eg trykket an av" . Far virker noe sammensunken og resignert .
17:55- Far finner slangeklemme
17:56- Sønn biter far. Far informerer mor om dette samtidig som han snur handlevognen slik at sønn ikke har mulighet til å gjenta suksessen. Mor sier til sønn på en saklig måte at biting er nei nei og konsekvenser osv...osv...Deretter sier hun til far at han ikke må snu vognen fordi da vinner sønnen . Far sier at han har vært med på dette før.
17:58- Mor roter rundt i kjøkkenseksjonen i avdeling "HJEM" tilsynelatende uten mål og mening.
18:07- far spør om mor er ferdig . Mor sier hun er ferdig men at hun leter etter sånn for å sette kjelene på. Far sier at det har de sikkert.
18:10- far finner heller ikke sånn for å sette kjelene på. Mor spør far hva det egentlig heter. Far svarer "kjeleunderlag, kjelestativ eller noe i den duren". Mor er nesten igang med å søke på nærmeste datamaskin, men far overtaler henne til å la det være. Han sier at de har det andre steder og kan kjøpe det senere. Av en eller annen grunn ser dette ut til å overbevise mor, og hun lar "kjeleunderlaget" ligge...
18:12- Far oppdager saueullen i handlevogna og sier : Saueull!?? Mor nikker bekreftende, mens hun understreker at det kostet 249,- . Far betaler . Mor sier han skal ta vare på lappen.
18:14- Far ser på lappen og påpeker at saueullen koster 429,- og ikke 249,- . Mor går for å sjekke prisen igjen og deretter diskutere dette med damen bak kassen. Far skal bestille mat i matdisken på biltema. Valget faller på 1 stk pølse og potetmos og 2 stk pølse med brød. far prøver å få kontakt med damen bak disken.
18:16- : mor ser skilt hvor det står at saueullen koster 249,- . Mor er fornøyd med at hun har sett riktig
18:18- Mor viser kassadamen lappen hvor det står at ullen kostet 429 istedet for 249 . Damen har ingenting med dette å gjøre , men mor må snakke med serviceavdelingen ti meter unna. mor stiller seg i kø i serviceavdelingen.
18:17- En dame som skal bestille mat får kontakt med damen bak disken , og far får således også bestilt mat.
18:21- Mor snakker med en mann i serviceavdelingen . Han sier at det er to forskjellige størrelser lammeull, og at det sikkert er den store størrelsen som har kommet over på feil side. Mor sier at alt lå i en haug i en kasse. Mannen svarer med at det er en annen pris på den andre siden , og dersom mor hadde sett nøyere etter ville hun oppdaget dette. Han har selv satt opp skiltet og vet at det er to priser. Sønn roper borte ved matdisken at han er lei.
18:22- Mor går bort til far og barn og sier at hun nå skal forsøke å bytte ullen til den litt mindre.
18.24- Damen i kassen sier hun ikke kan bytte . Mor sier at hun bare kan få pengene tilbake , men kassadamen sier at dette er umulig for henne å gjøre . Da må mor da må tilbake til serviceavdelingen igjen. Far dytter pølse og potetmos inn i munnen på sønn borte ved matdisken. Sønn roper innimellom bitene at han mye heller vil spise hjemme.
18:25- Mor informerer far om utviklingen vedrørende saueullen. Far peker på en pølse på disken og sier til mor at det er hennes pølse. Far synes det er utfordrende å dele opp pølsen til sønnen med plastgaffel, og sier det hadde vært lettere med en kniv.Mor går til serviceavdelingen.
18:28- I serviceavdelingen må mor fylle ut et skjema med tlfnr og navn før hun får en lapp. Denne skal taes med til damen i kassen slik at mor kan få tilbake de 429 kr som er betalt for saueskinnet. 
18:32- Mor skriver tlfnr og navn på et skjema til damen i kassen før hun mottar 429 kr.
18:38- Mor spiser pølsen sin. Far sier at dette har vært en hyggelig tur, og tilføyer at sønnen har tatt på alt inne i butikken. Mor understreker at dette ikke må gjentas med det første. Far er enig.

Tilbake på bloggefronten...ihvertfall sånn...midlertidig...i dag

Jah... god kveld i stuggu!  Hva sier man egentlig når man har vært fraværende på bloggefronten i flere måneder..? jeg er usikker. Kanskje er det på plass med en slags forklaring på mitt fravær. Eventuelt er det mulig at mine trofaste lesere har gitt meg opp nok en gang,  og derfor trenger jeg ingen forklaring, da denne bloggen pr i dag har 0 lesere...?

MANNEN:
De siste dagene har jeg ikke hatt tid til å blogge da jeg har fulgt ivrig med på nyhetsbildet. Det har nemlig vært bevegelser i mannen, og disse bevegelsene har gått fra å være ganske kraftige, til å gå noe ned den siste tiden. For noen lesere kan jo dette tenkes å ha noe med min samboer å gjøre, men der tar jo disse leserne riv ruskende feil , da "Mannen" jo såklart er et fjell. En del av dette fjellet skulle da altså mest sannsynlig rase i starten av uken. For to dager siden var det svært sannsynlig, og i dag ser det ut til at det ikke er så sannsynlig likevel. Da sørget ordføreren for å omdøpe fjellet til seigmannen, sannsynligvis ikke fordi han var usannsynlig glad i seigmenn, men fordi mannen (altså fjellet) var treig ...altså nesten det samme som seig..derav navnet. Personlig synes jeg at "treigmannen" kanskje hadde vært bedre, men det har jo ikke den samme swungen. Tv2 har også sørget for et termokamera som gjør at vi kan følge med på "mannen"s bevegelser hele døgnet. Spenningen øker når det regner på kvelden.. Da kan man selv gjette om det er ras på gang eller ikke:

GRAVIDITET:

Nuvel... Jeg har rukket å bli gravid det siste året. Smelt på tjukka...Bolle i ovnen osv, og pr i dag er jeg en dag på overtid.
Mange vil kanskje undre seg over at jeg ikke grep denne uvurderlige muligheten til å blogge om graviditeten dag for dag , eller uke  for uke. Vel ...Jeg konkluderte med at min graviditet stort sett ikke ville ha vært av almenn interesse. Men jeg kan jo nevne litt hvordan denne graviditeten har påvirket hverdagen min .

Jeg vil ettertrykkelig påpeke at en graviditet er individuell ... F.eks sitter noen bøyd over dassen store deler av graviditeten, mens andre unngår det. Noen har enorme bekkensmerter, mens andre jogger rundt som sprelske hester det meste av graviditeten. Likevel er det vel uansett sånn at når man når målet, så er veien glemt. Jeg har som min sønn sier det så flott :"hostet i doen" med jevne mellomrom. Dette har gjort sitt til at en eventuell daglig blogging neppe ville vært lesing av ypperste kvalitet.

PERMISJON OG REDEBYGGING:
Så er det dette med permisjonstiden og blogging. Permisjonen min startet jo for 3 uker siden, og jeg burde jo hatt god tid til å blogge om min fine permisjonshverdag ??? Forberedelser mot fødsel, all rydding og ta noen bilder av såkalt "redebygging" ... Kort forklart et sterkt behov for å rydde og vaske... Dersom du kjære leser skulle ønske videre innsikt i temaet : google gravid + redebygging....

Nuvel min redebygging har fremstått som noe kaotisk. Kanskje fordi jeg er en kaotisk person som i utgangspunktet er relativt elendig på rydding og vasking. Når en slik person får for seg at "NÅ MÅ DET VASKES OG RYDDES", ja så blir resultatet en noe kaotisk hjerne som arbeider på høygir. Min hjerne har jobbet intens de siste ukene. Dette har gjort meg utslitt, og har således ført til at jeg har sovet de resterende delene av døgnet... Blogging har således ikke blitt prioritert.

HALSBRANN:
Så er det en annen ting jeg har lyst til å nevne, nemlig Halsbrann. PÅ nevnte side er dette illustrert med denne damen, som riktignok ser noe misfornøyd ut:

Selv om damen ikke virker spesielt glad eller fornøyd, så gir ikke dette bildet  meg noen egentlige assosiasjoner til halsbrann... Mer sånn " Host... Jeg er litt forkjølet" , "Den teen var litt varm " Eller" Oj er det en rynke den streken der...sånn midt på halsen ..."





Jeg skal prøve å illustrere min og min samboers opplevelse av halsbrann:

Men nok om graviditet. Jeg regner nå med at en god del lesere har forlatt meg i frustrasjon over at bloggen min nå har gått i retning av "sytete".

KOMMENTARFELTET ER ÅPENT!

Ja det er vel en gledelig nyhet... Eller dvs. det har alltid vært åpent, men tidligere har det ikke vært mulig å være anonym. Det var heller få lesere som ville registrere seg for å skrive noe på bloggen min, så nå håper jeg at kommenteringen virkelig når nye høyder. Årsaken til at kommentarfeltet tidligere hadde denne begrensningen var at mitt vanligvis så veltrente digitale øye , ikke hadde oppdaget at dette kunne endres.

Jeg ser fram til kommenteringen med noe blandede følelser , da jeg ofte svipper innom kommentarfeltene på VG eller Dagbladet for å se hva folk skriver der.

Jeg vet ikke om slike tilstander vil oppstå i mitt kommentarfelt, da jeg tror jeg har et stykke igjen til å ha samme leserantall som VG og Dagbladet.



Har du fulgt med på Mannen i det siste? Liker du kommentarfelt? Tror du jeg føder i morgen ?

Fremtiden- når jeg blir eldre. En refleksjon

Jeg har i det siste fundert litt på hvordan jeg selv kommer til å bli når jeg og samfunnet forøvrig vil være/se ut når jeg blir sånn 40-50 år eldre, og dette har blitt utgangspunktet for dette blogginnlegget. Først noterte jeg noen punkter som jeg trodde ville være gjeldende 40-50 år frem i tid. Jeg kom frem til følgende.

1. Tynt hår som står til alle kanter/parykk:  Jeg har ikke akkurat masser med hår, noe også frisørene er flittige med å understreke., og jeg tviler på at jeg kommer til å få tykkere hår når jeg blir eldre. Tviler også på at jeg gidder å gre det resterende håret noe særlig, og at jeg vil fortsette i kjent stil. Eventuelt Kan jeg fremdeles være blond fordi jeg har litt problemer med å se for meg at  jeg vil slutte å bleke håret, men fremdeles bleke det iallefall en gang i året. Kanskje blir det parykk?

2.Rynker: De fleste får rynker når de blir eldre. Hvis noen skulle lure på hva selve prosessen er dette blandt annet omtalt her. Samboeren så forøvrig  nylig en dokumentar på tv relatert til aldring. Han var da veldig overrasket over at kvinner "tørker ut" mye mer enn menn, og uttrykte at han "syntes litt synd på meg angående overgangsalder og uttørking og alt det der." Jeg satte ikke stor pris på hans kommentar, men unngikk såvidt  slenge ut at han mest sannsynlig kunne få forstørret prostata . ehh nuvel... en digresjon...Tilbake til rynkene...

Alternativet for å forhindre å gjøre rynkene så synlige blir eventuelt  å sprøyte inn litt botox og noen operasjoner. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre dette , da jeg frykter narkose og ting som skal sprøytes inn. Jeg har jo tidligere skrevet om min paranoia rundt egen helse/sykdom etc... , og jeg har en fin evne til å tenke destruktivt på slike områder.Oddsen vil være stor for at jeg tilhører den lille promilledelen som får en alvorlig allergisk reaksjon mot botox eller noe i den dur. Jeg regner derfor med at jeg ikke vil være noen rynkefri eldre dame.  

3. Briller: Jeg vil regne med at jeg bruker briller når jeg er eldre. I dag bruker jeg både linser og briller, men jeg regner med at jeg er for lat til å bruke linser når jeg blir eldre. Dessuten vil jeg regne med at jeg oftere enn før vil glemme og ta dem av , noe som ikke akkurat er en fryd for øynene. Jeg husker den første gangen da jeg sovnet med linser på. Da trodde jeg de første 5 minuttene etter at jeg hadde våknet at det hadde skjedd et mirakel. Det var herlig så lenge det varte. Jeg er nemlig nokså svaksynt.

 En annen gang da jeg var på festival trodde jeg at jeg hadde mistet linsen, og tok derfor på meg en ny linse. Dette hjalp ikke så mye på synet, så jeg konkluderte med at jeg nok hadde drukket litt mye. Forvirringen var stor da jeg våknet neste morgen , og synet fremdeles var ganske dårlig tiltross for at jeg fremdeles hadde linsene på-. Det viste seg da at jeg hadde brukt to linser på det ene øyet de siste delene av natten.Linsebruk i eldre alder vil dermed kunne være en potensiell fare for videre syn. 

4. Fremdeles avhengig av data, og har alltid en laptop i nærheten:  Dette anser jeg som en selvfølge. Selvfølgelig blogger jeg fremdeles også.

Basert på disse opplysningene har jeg tegnet meg selv blid og fornøyd foran laptopen med et glass rødvin eller saft, samtidig som jeg trykker refresh på egen blogg.

alternativ 1.

Alternativ 2. med nylig bleket hår eller blond parykk

I ettertid kan jeg si at jeg ikke er spesielt fornøyd med resultatet. For det første ble mitt fremtidige jeg noe i tynneste laget. Smilet er noe fårete og bordet har en grusom farge. Jeg skulle tegne flere tegninger , men motivasjonen sank drastisk. Jeg falt litt vekk og tegnet denne beveren:

Ganske fornøyd med denne...Vel nok om det....

 Så når blir man egentlig et fullverdig medlem av den eldre garden ? Dette har jeg fundert mye på. Jeg er  usikker på når man går over til å være i gruppen "eldre" . Skjer det plutselig når vi blir pensjonister, eller er det i 70-årene eller 80-årene ?  Det er jo f.eks av og til tilnærmet umulig å vite hvem man skal reise seg for på bussen. Noen vil jo påstå at man alltid er ung inni... Noe jeg tror stemmer. Det å definere eldre som en gruppe er jo også feil på en måte ? For hvem innlemmer man i denne gruppen da?  Eldre ikke er noen homogen gruppe, men i alle høyeste grad individer. Eldre er som folk flest forskjellige i sinn og kropp. Så man skal ikke generalisere, stryke alle over en kam etc... Nei så definitivt ikke.

Dette ledet meg tilbake til de spede barndomsår da jeg generaliserte som fy. Det var  først da jeg fikk noen flere år på baken at jeg skjønte at man ikke skal putte folk i bås. F.eks så trodde jeg det skjedde en endring i hjernen når man var et visst antall år, og da var man skikkelig gammel . Denne endringen gjorde at man plutselig fikk lyst til å  gjøre ting som jeg mente indikerte at man var gammel f.eks danse pols eller reinlender og spise kamferdrops.

Før trodde jeg også at alle eldre menn og damer var blide og glade for besøk, og delte ut sjokolade. Etterhvert skjønte jeg imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle . F.eks så kunne et besøk i hjemmesykepleien  innebære dette:

Tilslutt har jeg fundert litt på hvordan samtalene rundt bordet blir en gang i fremtiden kontra hvordan det er nå.



På sykehjem  nå for tiden er det mulig at situasjonen ser sånn ut:

Kanskje ser diskusjonen anderledes ut når min generasjon blir eldre. Kanskje mer likt dette ? 

 Har du tenkt over hvordan din tilværelse blir i fremtiden? Hva synes du om beveren ? Jeg har lite batteri på laptopen. Ha en finfin kveld.

PS: 

Som sykepleierstudent og sykepleier hadde jeg privilegiet av å dele hverdagen med eldre damer og menn som hadde levd mitt liv x3. Jeg har hatt de fineste opplevelsene og mest berikende samtalene med disse menneskene, og de kommer til å følge meg resten av livet :).

Det er vår

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men i løpet av den siste tiden har vi skiftet årstid og det har blitt vår. Men hva er egentlig typiske vårtegn ? Jeg har kommet fram til følgende punkter:

-Det er lyst ute
-Det er noen grønne kvaster på trærne
-gresset er grønt
-Det er varmt , og den trofaste deodoranten din slutter å virke.
-Du bytter til ny deodorant , som etter 2 dagers tid slutter å ha en tilfredsstillende virkning
-Fuglene driter hyppigere på verandaen din. Dette kan konstateres ved å oppdage at sønnen sitter og pirker i flere av klattene.
-Naboen kler av seg, og du innser plutselig at du er glad for at naboen din bruker klær resten av året.
-Naboer du ellers ser sjelden griller, drikker alkohol, er halvnakne og spiller høy musikk av ymse kvalitet. På kvelden begynner de å danse.. Det er sjelden at dette er et vakkert syn.
-Hyggelig fuglekvitter på morgenen.
-Du innser at måkesang ikke er kvitter, og er lite vakkert. Måkene vræler, bygger reir og driter på huet ditt
-Det lukter drit fordi bøndene strør jordene med... ja akkurat drit.
-Noen spør om du har sett at tussilago farfara har kommet, og før du får svart at du faktisk vet at dette er blomsten hestehov , har de fått påpekt at de lærte den latinske benevnelsen i sine spede barndomsår, og dermed understreket at de er mye bedre enn deg.
-Du oppdager at bikinien fra i fjor ikke lenger passer. Du prøver den du tror ble kjøpt i forfjor, men innser at denne burde ha vært kastet, fordi den nok ikke har passet de siste fem årene.
-Mannfolk på anabole steroider kaster frisbee i parken.
-Allergien blomstrer i takt med trærne.
-Lamming. Dvs sauene føder som gale.
-Du tenker at det ikke er så sterk sol, og at det enda ikke er sommer. Derfor er det jo ikke nødvendig med solkrem. To timer etterpå lider du, mens vennene dine bemerker at ansiktet blir rødere for hvert minutt, ler og sier at det å kalle deg "tomat" vil være en underdrivelse.
-Du prøver å finne solbriller som passer, fordi de nåværende får deg til å ligne en flue. Idet du prøver flerfoldige par innser du at du har et såkalt "klerikkesolbrilleransikt", og gir opp. Fluebrillene var faktisk helt ok.
- Du begynner å synge i tide og utide. Selv merker du ikke dette, inntil sønnen på 2 1/2 ber deg innstendig om å slutte fordi det ikke er bra.
-Du ser på programmer med Lars Monsen, og får lyst til å ligge ute i telt og fiske. Hvis du velger å gjennomføre denne ideen senere inser du at du ikke er kapabel til å få fisk, skogen er full av insekter og du har ingen steder å kaste sønnens brukte bleier.