Tilbake på bloggefronten...ihvertfall sånn...midlertidig...i dag

Jah... god kveld i stuggu!  Hva sier man egentlig når man har vært fraværende på bloggefronten i flere måneder..? jeg er usikker. Kanskje er det på plass med en slags forklaring på mitt fravær. Eventuelt er det mulig at mine trofaste lesere har gitt meg opp nok en gang,  og derfor trenger jeg ingen forklaring, da denne bloggen pr i dag har 0 lesere...?

MANNEN:
De siste dagene har jeg ikke hatt tid til å blogge da jeg har fulgt ivrig med på nyhetsbildet. Det har nemlig vært bevegelser i mannen, og disse bevegelsene har gått fra å være ganske kraftige, til å gå noe ned den siste tiden. For noen lesere kan jo dette tenkes å ha noe med min samboer å gjøre, men der tar jo disse leserne riv ruskende feil , da "Mannen" jo såklart er et fjell. En del av dette fjellet skulle da altså mest sannsynlig rase i starten av uken. For to dager siden var det svært sannsynlig, og i dag ser det ut til at det ikke er så sannsynlig likevel. Da sørget ordføreren for å omdøpe fjellet til seigmannen, sannsynligvis ikke fordi han var usannsynlig glad i seigmenn, men fordi mannen (altså fjellet) var treig ...altså nesten det samme som seig..derav navnet. Personlig synes jeg at "treigmannen" kanskje hadde vært bedre, men det har jo ikke den samme swungen. Tv2 har også sørget for et termokamera som gjør at vi kan følge med på "mannen"s bevegelser hele døgnet. Spenningen øker når det regner på kvelden.. Da kan man selv gjette om det er ras på gang eller ikke:

GRAVIDITET:

Nuvel... Jeg har rukket å bli gravid det siste året. Smelt på tjukka...Bolle i ovnen osv, og pr i dag er jeg en dag på overtid.
Mange vil kanskje undre seg over at jeg ikke grep denne uvurderlige muligheten til å blogge om graviditeten dag for dag , eller uke  for uke. Vel ...Jeg konkluderte med at min graviditet stort sett ikke ville ha vært av almenn interesse. Men jeg kan jo nevne litt hvordan denne graviditeten har påvirket hverdagen min .

Jeg vil ettertrykkelig påpeke at en graviditet er individuell ... F.eks sitter noen bøyd over dassen store deler av graviditeten, mens andre unngår det. Noen har enorme bekkensmerter, mens andre jogger rundt som sprelske hester det meste av graviditeten. Likevel er det vel uansett sånn at når man når målet, så er veien glemt. Jeg har som min sønn sier det så flott :"hostet i doen" med jevne mellomrom. Dette har gjort sitt til at en eventuell daglig blogging neppe ville vært lesing av ypperste kvalitet.

PERMISJON OG REDEBYGGING:
Så er det dette med permisjonstiden og blogging. Permisjonen min startet jo for 3 uker siden, og jeg burde jo hatt god tid til å blogge om min fine permisjonshverdag ??? Forberedelser mot fødsel, all rydding og ta noen bilder av såkalt "redebygging" ... Kort forklart et sterkt behov for å rydde og vaske... Dersom du kjære leser skulle ønske videre innsikt i temaet : google gravid + redebygging....

Nuvel min redebygging har fremstått som noe kaotisk. Kanskje fordi jeg er en kaotisk person som i utgangspunktet er relativt elendig på rydding og vasking. Når en slik person får for seg at "NÅ MÅ DET VASKES OG RYDDES", ja så blir resultatet en noe kaotisk hjerne som arbeider på høygir. Min hjerne har jobbet intens de siste ukene. Dette har gjort meg utslitt, og har således ført til at jeg har sovet de resterende delene av døgnet... Blogging har således ikke blitt prioritert.

HALSBRANN:
Så er det en annen ting jeg har lyst til å nevne, nemlig Halsbrann. PÅ nevnte side er dette illustrert med denne damen, som riktignok ser noe misfornøyd ut:

Selv om damen ikke virker spesielt glad eller fornøyd, så gir ikke dette bildet  meg noen egentlige assosiasjoner til halsbrann... Mer sånn " Host... Jeg er litt forkjølet" , "Den teen var litt varm " Eller" Oj er det en rynke den streken der...sånn midt på halsen ..."





Jeg skal prøve å illustrere min og min samboers opplevelse av halsbrann:

Men nok om graviditet. Jeg regner nå med at en god del lesere har forlatt meg i frustrasjon over at bloggen min nå har gått i retning av "sytete".

KOMMENTARFELTET ER ÅPENT!

Ja det er vel en gledelig nyhet... Eller dvs. det har alltid vært åpent, men tidligere har det ikke vært mulig å være anonym. Det var heller få lesere som ville registrere seg for å skrive noe på bloggen min, så nå håper jeg at kommenteringen virkelig når nye høyder. Årsaken til at kommentarfeltet tidligere hadde denne begrensningen var at mitt vanligvis så veltrente digitale øye , ikke hadde oppdaget at dette kunne endres.

Jeg ser fram til kommenteringen med noe blandede følelser , da jeg ofte svipper innom kommentarfeltene på VG eller Dagbladet for å se hva folk skriver der.

Jeg vet ikke om slike tilstander vil oppstå i mitt kommentarfelt, da jeg tror jeg har et stykke igjen til å ha samme leserantall som VG og Dagbladet.



Har du fulgt med på Mannen i det siste? Liker du kommentarfelt? Tror du jeg føder i morgen ?